hits

Blogg

Thomas Knarvik: Et forsvar for sivilisasjonen

Thomas Knarvik er kunstneren som tegnet Ali Esbati som en ape. Det samme gjorde han med med Haddy Njie, hun svingte seg i Giskes erigerte penis mens Giske selv holdt apeungen i armene. Disse to tegningene utlste en mediestorm i mai og juni i r. N er forlaget vrt Trolltekst ute med en stor bok med Knarviks bilder, "In your Face", og med en bred gjennomgang av debatten rundt dem.

 



 

Det handlet om rasisme, mente kritikerne. De var, i god norsk tradisjon, opprrt p vegne noen av andre. Dermed fremstr de som gode mennesker. Hylekoret som fordmte Knarviks tegninger - med Antirasistisk senter og Lars Gule i spissen, fikk motbr fra folk som hadde greie p karikaturer, blant annet Finn Graff og Per Elvestuen. Kjetil Rollnes uttalte under apefeiden  at  grunnls brunbeising av motdebattanter er primitivt, mens satiriske apetegninger tilhrer sivilisasjonen. Boka "In Your Face" har hele 249 slike bilder, maktkritiske bilder som nettopp tilhrer sivilisasjonen.

Men motstanden mot Thomas Knarviks virksomhet p Facebook hvor tegningene frst ble vist, begynte lenge fr apefeiden. Knarvik, som var en etablert kunstmaler, ble aktiv p Facebook i 2015. Helt fra starten mtte han hoderysten fra kommentariatet. John Olav Egeland i Dagbladet skrev nedlatende: Thomas Knarvik heter en kunstner som lenge har lagt seg i selen for bli sett. (...) Provokasjonene i Knarviks dokunst univers, der det banale og seksuelle dominerer, har bare vakt begrenset forargelse.

Hans Petter Sjlie, debattansvarlig i VG skrev at Tegningen av Esbati er udiskutabelt rasistisk og dessuten totalt idiotisk og infantil. Knarvik er i mine yne en talentls og genuint elendig satiriker, og dessuten en stalker og en usympatisk blle jeg til slutt mtte blokkere.

Det interessante er kontrasten til besserwisserne i norsk presse og de som faktisk har kunnskap om billedkunst. yvind Storm Bjerke, professor i kunsthistorei hevder at Knarvik mestrer sin portrettkunst i den figurative fremstilling til fulle og lykkes med gi en gammel sjanger fornyet aktualitet. Representanten for Bonhams i Norge/Sverige Pascal Nyborg sier at Thomas Knarvik er definitivt top 10 i Norge. Bonhams er et av verdens strste og eldste auksjonshus for kunst. Og Knarvik ble tatt ut som en av tre til representere Norge i Sothebys i 2005. Og som Lars Gule kaller en infantil dokunstner, som ikke duger til noe annet enn lage infantile tegninger i photoshop. Meningseliten har aldri vrt redd for uttale seg om ting de ikke har greie p. Og Lars Gule har kanskje grunn til vre sur, s ofte som Knarvik har avbildet ham i pinlige situasjoner. Her for eksempel, som X-man sammen med antirastisk senters Rune Berglund Steen (med eple i munnen):



Kunstanmelderen Lars Elton skriver at Knarvik er helt unik i norsk sammenheng, kanskje til og med internasjonal. Han har en helt egen evne til bygge bilder som gir dem en sregen karakter. Han og de andre kunstkjennerne har riktignok ikke uttalt seg om karikaturene til Knarvik. De uttaler som om hans hans figurative malerier som omsettes gjennom anerkjente Galleri Semmingsen. Likefullt br det vre penbart at vi snakker om en kompetent kunstner. Er det mulig for en s etablert kunstner likevel vre en elendig karikaturtegner, slik et samlet kommentariat i pressen mener? Knarvik innrmmer selv at det er mye dritt han har lagt ut p Facebook, han sier han er fersk i faget. Men slik er det med all kunst, sier han. Det er bare noen f prosent som virkelig holder ml. De bildene vi presenterer i boka holder ml, og vel s det. Ikke alle er morsomme. Noen er dystre, som dette av Jens Stoltenberg som argumenterer naivt om at "vi er alle individer". IS-soldaten svarer "ikke jeg", fr han skjrer strupen av NATOs generalsekretr. Tegningen er rystende fordi den, ulikt vre hjemlige fast ansatte karikaturtegnere, tr vise IS i all sin gru i mte med vestens hjelpelse insistering p indvidets ukrenkelighet. Bildet har bde politisk og kunstnerisk kraft.



Hva sier s en av Danmarks fremste eksperter p analyse av karikaturer, Dennis Meyhoff Brink, frsteamanuensis ved institutt for kunst og kulturstudier ved Kbenhavns universitet? Han beskriver Thomas Knarviks karikaturvirksomhet som at pisse mot den idealistiske vind. Knarvik opponerer mot den nymoralske moralismen. Den type moralisme trigger ham og en rekke andre satirikere, som Charlie Hebdo, til fabrikere obskne motargumenter, skriver Dennis Meyhoff Brink. En gruppe moralister med stor makt har forskanset seg i en verden av opphyde idealer. Der oppe fra ser de ned p alle som bryter med de angivelige eviggyldige regler for god smak og dannet oppfrsel, regler de selv har definert. Dermed slr kunsten tilbake ved ramme der det gjr mest vondt hos meningseliten: I deres forfengelighet. De blir tatt bakfra, bsjer eller poserer kte med erigerte peniser. Det er pinlig, det er opprrende og det er lattervekkende. Men neppe srlig rasistisk. En slik pstand vitner mest om kommentariatets egen manglende evne til lese og tolke bilder.

Pressen stemplet Thomas Knarvik som rasist etter apetegningene. Til tross for at apekatten har vrt et yndet dyr for politiske karikaturtegnere i alle vestlige land til alle tider. George Bush som apekatt er kjent og kjr. Tony Blair ble igjen og igjen framstilt som ape, det samme gjorde Ted Cruz.



Kanskje norsk presse mener det bare er hvite som kan avbildes som aper? Og mens vi er inne p dyr, er en ape verre enn en gris? Finn Graffs tegning av purka Erna Solberg, bedekket av rnen Cars I. Hagen ble forsvart av en samlet presse i 2005. Da latterliggjorde kommentariatet de kvinnelige poitikerne som reagerte ble opprrt p Ernas vegne.



Thomas Knarvik representerer noe nytt i norsk karikaturtradisjon. VG-tegneren Roar Hagens karikaturer er for eksempel gode, men aldri farlige. Man forstr umiddelbart det politiske poenget i dem og utfordres akkurat passe. Tegningene til Knarvik derimot er spekket med mening og har sitt eget sprk.  De er flertydige og bryter med den vante mten lese karikaturer p. De fr en til le, men de kan ogs gjre en rasende.

Vi lever i en brytningstid hvor mainstream politikk og medier vakler. Thomas Knarvik fr etablissementet til vakle enda mer. Det er det som er hans styrke som tegner. Han setter ting i spill.

Boka om og av Thomas Knarvik kan du bestille her, garantert levering i lpet av fire virkedager.

Vil du ha nyhetsbrevet vrt rett i innboksen? Trykk her.

Innfdt norsk i Groruddalen

Fremmed i eget land er en oppslukende bok. Jeg leste den i ett strekk p en kveld jeg egentlig ikke hadde tid og absolutt ikke hadde planlagt det. Boka vil vekke debatt fordi den gir et dystert bilde av livet som norsk i det mest innvandringstette omrdet i Norge. Mange er selvflgelig fornyd der, og vil bli sinte fordi boka "snakker ned" bde nabolaget og boligprisene, som allerede er byens laveste.

Forfatteren er tidligere sakprosa-forlegger og tidsskriftredaktr. Halvor Fosli har intervjuet groruddlene anonymt og redegjr for utvalg og metode i et eget kapittel og i fotnotene. Teksten for vrig er lettlest: Sprksikker og stillferdig uten overlessing av noe slag.

Intervjuobjektene er et snitt av vanlige folk. Mange har vrt for innvandring tidligere, men n vet de ikke. De har forskt invitere naboer, forskt f kontakt. Og srlig i forhold til muslimer nytter det ikke. De opplever muslimene som rasistiske, med et syn p jder og hvite nordmenn som gjr Ola og Kari forskrekket og bekymret. I tillegg gir synet p kjnnsroller problemer i hverdagen. Ola og Kari forteller at det fungerte mye bedre da innvandrerne var tredve prosent, ikke n nr de er blitt s mange.

Vil du ha Trolltekst/Orjas-saker rett i innboksen? Da fr du ogs eboka "Det glade vanvidd" gratis som velkomst.Her er lenken for melde seg p nyhetsbrevet.

Et s vanskelig tema er det ikke lett forholde seg til, verken som intervjuobjekt, leser eller forfatter. Halvor Fosli formidler de innfdtes erfaringer p en overbevisende mte, nettopp fordi intervjuobjektene virker s alminnelige og lett identifisere seg med. De har ikke bedt om en talerstol, det er forfatteren som har kontaktet dem.

Vi mter lreren som konstaterer at det ikke er mulig vre jde p hennes skole. Det yngre ekteparet som lurer p hvorfor muslimer alltid stiller krav, om halalmat, bnnerom og atskilte gymtimer. Den 80-rige damen som opplever at unge gutter roper "jvla hore" etter henne og at somaliske damer i oppgangen sier at de ikke har respekt for snne som henne, en gammel dame som bor alene uten mann.



Islam som problem gr igjen i boka. Buddhister og hinduer er helt ok, de krever ikke srbehandling, mener de norske. De forteller ogs om klankultur der norske gutter blir mobbeofre og m klare seg som best de kan i mte med pakistanske og somaliske gjenger der alle mot en er regelen.

Ingen bker om norsk innvandring kan leses uberrt av egne erfaringer.Fremmed i eget land river litt ekstra nr jeg minnes p egne mislykkede forsk p vre god nabo i integreringens tjeneste. Jeg startet som idealistisk og entusiastisk smbarnsmor og banket p dren til flyktningene for bli venner. Etter hvert brukte jeg mye tid p skrivehjelp overfor kommune og annet offentlig byrkrati. Jeg endte som dypt pessimistisk. Og ganske sjokkert over holdningene hos de nyankomne, den gang, p tidlig nittitall.

Bokas historier treffer ogs s altfor godt i forhold til de jeg kjenner fra Groruddalen. De er innvandrere i annengenerasjon, yrkesaktive sekulre muslimer som p alle mter er godt integrert. Og de flytter alts bort, de vil ikke at barna skal vokse opp med "bare utlendinger".

Fremmed i eget land gir ingen lsninger, forfatteren definerer sin rolle som den som gir andre en talerstol. Disse innfdte norske som ble de egentlige ekspertene i integrering, fordi de tilfeldigvis bodde i Groruddalen. Dette mangfoldet ble jo ikke s vellykket, for dem, skal vi tro Halvor Fosli.

Forfatteren vil selvflgelig bli kritisert for ha plukket et skjevt utvalg. Utvalget kan ikke leseren kontrollere. Men det kan virkelig heller ikke leseren kontrollere i mange rapporter som fr hedersstempelet "forskning" og som bygger p en tilsvarende kvalitativ metode og nettverksrekruttering.

Sosiologen Halvor Fosli slo gjennom med et brak i offentligheten i 1994 gammel med boka Kristianiabohemen, byen, miljet, menneska. Deretter har han vrt forlegger og redaktr for Prosa (Norges strste litterre tidsskrift), og utgitt noen mer anonyme bker, sju i tallet.

Dryt tjue r siden gjennombruddet har han sltt til igjen med en bok som vil bli stende. Men denne har langt mer samfunnsmessig betydning og strre sprengkraft enn hans bejublede debut.

Vil du ha Trolltekst/Orjas-saker rett i innboksen? Da fr du ogs eboka "Det glade vanvidd" gratis som velkomst.Her er lenken for melde seg p nyhetsbrevet.

G til forsiden av Trolltekst her eller til Orjas her. Denne teksten er ogs publisert p Trolltekstbloggen.

Stockholmssyndromet

Skrevet av Nils Gullak Horvei

I 1973 tok Janne Olsson en rekke gisler i forbindelse med et bankran p Norrmalmstorg. Han forlangte at raneren Clark Olofsson skulle settes fri. Gislene rettet sin sympati mot raneren etter ha tilbragt flere dgn sammen med ham. Offerets aktive underkastelse fikk siden navnet Stockholmssyndromet.

Etter karikaturstriden i 2006 dukket det opp et nytt begrep i Norge: Ytringsansvar. Plutselig var det blitt blitt moralsk forkastelig snakke om, eller tegne visse ting p visse mter. Sympatien var hos dem som brente flagget vrt; det ble forklart hvor krenket de var. Utenriksminister Jonas Gahr Stre gikk ned p kne ved snakke om "ekstremister p begge sider" og sa at Vebjrn Selbekks publisering av tegningene hadde "bidratt til fordype motsetningene p en svrt uheldig mte".

Det raser daglig ordkriger p sosiale medier langs disse frontene som handler om islam. I mellomtiden fortsetter asylinnvandringen, hvorav en stor del er muslimer. Etter karikaturstriden s det ut til at muslimene, og da snakker jeg om den jevne norske muslim, var godt fornyd med Stres knefall.

Man sier at det er bare en "liten andel" som aksepterer vold og "dette har ingenting med Islam gjre". Men den jevne muslim kan ha stor nytte av den angst som islamsk terror sprer. Kanskje de ikke har noe mot at vi lar vre trykke karikaturer? Og gir blanke i hvorfor vi lar vre?

Vil du ha nyhetsbrev fra Trolltekst? Trykk her.

Her i Norge liker vi ikke motsetninger og konflikt. Vi liker ha det fredelig i stuen, en forutsigbar Dagsrevy. Vold virker sterkt, ogs p langt hold. Det som skjedde i Paris 7. januar 2015 treffer oss midt i hjertet. Volden pvirker debatten her hjemme. For nr blodet renner fra hodene der borte, drypper det p klokkerne her hjemme.

De mest fredsle er s uglad for konflikt at de helst vil kaste seg for fttene til dem de frykter. De finner alle mulige slags positive trekk ved dem. Hvor mange ganger har vi ikke hrt at islam er "fredens religion" I den kristelige avisa Vrt Land har det vrt mange innlegg for religionsdialog, der det er kristne som skal nrme seg islam. Det er et rent underkastelsesprosjekt. Et Stockholmsyndrom der man gjr alt for bli likt av den truende part.

I Sverige ser man at jo dypere man gr ned p kne dess flere bomber later til g i lufta. Det uhyggeligste med det volden fra islam forrsaker er den snikende lammelsen som brer seg fra hjernebark til hjernebark. Vold som er ment tjene en bestemt hensikt. Mange valg preges av det ubevisste, hvor for frykten ikke synlig. Man styres av frykt uten vre seg det bevisst.

Det dype nske om harmoni gjr at de som roper opp om uretten blir den nye fienden. De kan vekke frykten og gjre den levende og farlig. De kan komme til tenne en brann man ikke vil ha. Slik Jonas Gahr Stre kalte Vebjrn Selbekk en "ekstremist". Man skal holde kjeft, eller gjenta mantraene om at det er et "lite mindretall" som aksepterer vold, og at dette "ikke har noe med islam gjre".

Den siste romanen til Frankrikes verdenkjente forfatter Michel Houellebecq ble utgitt samme dag som attentatet mot satirebladet Charlie. Romanen handler om et muslimsk Frankrike i 2022. Romanen heter Soumission p fransk og submission p engelsk. Submission betyr underkastelse.

Vil du ha nyhetsbrev fra Trolltekst? Trykk her.

Se bloggposten om Michel Houellebecq

G til forsiden av Trolltekst

Ikke vend kesson ryggen

av Bjrn Strk, forfatter p Trolltekst

I dag fredag kommer lederen av Sverigedemokratene til Norge, og antirasister nsker protestere. Men hvis avsky kunne bekjempe SD ville det ha hjulpet for lenge siden.

I en valgkamptale nylig henvendte Jimmie kesson, lederen for Sverigedemokratene, seg direkte til islamistene som myrder kristne i Irak. Jeg er ikke troende, sa han, men jeg betrakter meg selv som kristen.

Dere kan ikke drepe oss alle, fortsatte han. Dere kan ikke vinne, for vi er flere og sterkere enn dere tror.

De forfulgte kristne i Irak trenger sttte. Det er som om tusenvis av breiviker - flere av dem fra Sverige og Norge - har sluppet ls p sivilbefolkningen. Men kessons ordbruk fr meg til grsse. Han kaller massakrene et angrep p oss i den kristne, vestlige, demokratiske verden. Men det er ikke der konfliktlinjen gr. Nr islamister myrder er det andre muslimer som er de frste og fleste ofrene.

Dere kan ikke drepe oss alle! er sekterisk ordbruk. Det er ikke frste gang. kesson mener at muslimsk innvandring er den strste utenlandske trusselen mot Sverige siden Andre verdenskrig. Han appellerer til velgere som ikke godtar at islam har kommet hit for bli. I beste fall er dette en irrelevant fantasi.

I morgen fredag kl 13:30 str kesson foran Stortinget og snakker til svenske velgere i Norge. Nettstedet Vepsen oppfordrer til mte opp og vende ham ryggen.

Dette er et dumt forslag. vende ryggen er vise avsky til de som ikke vender ryggen. Og hvis det er n ting SD-velgere ikke trenger mer av, er det avsky.

I boken Oppdra folket!, som n har kommet i en oppdatert 2014-utgave, skriver jeg at den svenske eliten nsker lede folket inn i fremtiden med en myndig hnd. De som gr feil vei skal mtes med avsky og utfrysning, ikke argumenter. De skal oppdras.

En av folkeoppdragerne er Ali Esbati, som mener at debatter br vinnes ved at de gode styrer premissene slik at de slemme taper. Du skal ikke en gang sprre hvor mye innvandring tler vi. Du m vge ikke ta debatten. Etter 22. juli burde norske politikere vendt sin hellige vrede mot Frp, mener Esbati. Det ville de gjort i Sverige. I stedet sitter Stoltenberg p Skavlan og forsvarer dem. Som eksempel p hvor lite Norge har lrt av Breivik viser Esbati til at jeg har skrytt av nettstedet Document.

Snt gjr man ikke i Sverige. Der ble det mediestorm da Dagens Nyheter trykket en annonse for den innvandringskritiske boken Invandring och mrklggning. Selv p annonsesidene skal man vende ryggen til de slemme.

Men hvis avsky kunne legge lokk p innvandringskritikken burde det ha hjulpet n. Svenske innvandringskritikere har blitt mtt med lite annet i revis.

Det har ikke hjulpet. Det har bare forgiftet. Det har skapt harde fronter uten plass til nyanser. Folk m velge mellom SD p den ene siden og alle partiene som har innfrt verdens mest liberale flyktningpolitikk p den andre siden. Islamhaterne i SD og p nettet har nesten ftt monopol p advare mot islamisme og snakke om innvandringens ulemper.

Sverige gr gjennom en radikal samfunnsendring. De trenger en offentlighet som kan betrakte seg selv p en voksen mte. I stedet har mange en maoistisk tro p at virkeligheten kan rette seg etter politiske fringer.

Flere kommentatorer ber n om en bredere meningskorridor. Men det kan vre for sent. Det er vanskelig stoppe en ordkrig. Mye lettere fortsette vende ryggen til hverandre.

Oppdra folket! kan kjpes som ebok fra Trolltekst.




Prekariatet: Den nye samfunnsklassen

Andelen arbeidstakere som jobber, men som ikke har fast jobb, vokser i hele den vestlige verden. De som jobber slik har ftt sin egen benevnelse: Prekariatet. Forfatteren Guy Standing har skrevet boka om dem.

Prekariatet er en ny samfunnsklasse, iflge Standing, som til daglig er professor ved Scool of Oriental and African studies. Prekariatets folk har korttidskontrakter eller de er ringevikarer, freelansere og jobbskende migranter. Og de er det permanent. De bytter timer mot penger p rent instrumentell basis, de har ingen yrkesstolthet og ingen trygghet. De veksler mellom arbeid og trygder, og ingen av delene er varig. Deres tilvrelse er alltid p jakt etter inntekt, og derfor alltid prekr.

Begrepet ble frst brukt av franske sosiologer p begynnelsen av 1980-tallet, som en neologisme sammensatt av ordet prekr og proletariat. Prekariatets liv er utrygghet og stress. Skillet mellom arbeid og fritid er opphevet, for man har aldri helt fri nr man m jage etter jobb eller betingede og til dels formynderske trygder. Fritiden brukes p skrive sknader, fylle ut skjemaer eller reise til et sted det er sesong- eller engasjementsarbeid f.

Boka foreligger enda ikke p norsk, les om den svenske utgaven hos Trolltekst.

Dette er en raskt voksende klasse, en klasse som er under dannelse. Fenomenet ?arbeidskraft uten ansettelse? har en iboende snballeffekt. Fleksibel og billig arbeidskraft gir konkuransefortrinn for bedriftene, som igjen konkurrerer ut bedrifter med gammeldagse ansettelsesforhold.

For svenske og norske lesere er livet i prekariatet i kjent gjennom den svenske fortatteren Kristian Lundbergs skalte Malm-trilogi. I srlig den frste boka ?Yarden? gir han en ypperlg litterr skildring av lsarbeiderens strevsomme og utrygge liv, uten at ordet ?prekariat? ble brukt. Det Kristian Lundberg skildret litterrt beskriver Guy Standing i sakprosaens termer, ved gi en ny analyse av samfunnets klasser.

Standing deler samfunnsklassene inn i en global elite som besitter enorme kapitalresurser og salariatet i gode jobber som har felles interesser med eliten. Salariatet er ordinrt ansatte i store bedrifter, stat og kommune og de er blitt en viktig del av fagbevegelsen i alle land. Ved siden av salariatet finnes en mindre gruppe proficianere. Ordet er sammensatt av begrepene professional og technician , disse representerer spesialkompetanse og jobber gjerne som hyt betalte konsulenter og nringsdrivende. Derunder finner vi den sterkt krympende arbeiderklassen, hvorfra sosialdemokraiet vokste fram, og for hvem velferdsstsaten ble skapt. Under denne gruppa vokser prekariatet fram flankert av en hr arbeidslse. Prekariatet har ikke noe tillitsforhold til staten og kapitalen. Fagforeningene har ingenting by dem. Og selv mangler de klassebevissthet.

At prekariatet mangler identitet som klasse gir ogs tillp til borgerkrigstilstander, der en gruppe anklager en annen og gir dem skylda for elendigheten. Den hvite befolkningens mte med innvandrene er et eksempel. Hvite uten utdanning i fattige bydeler og innvandrere i nabobydelen tilhrer samme klasse, men de ser p hverandre som motstandere.

I Japan er en tredel er uten fast ansettelse, I Sr-Korea mer enn halvparten. Kina har i kraft av sin strrelse har lagt premissene. De som kalles ?Kindien? i svensk oversettelse, alts Kina og India med ekstremt lave lnninger har pvirket vesten ved at vr industri forsvant. I noen land, som i enkelte araberland Dubai, Quatar og de andre emiratene er nitti prosent av arbeidstyrken prekariat; fattige som setter seg i gjeld for betale den ndvendige lisensen for f lov til arbeide. De fratas pass nr de ankommer slik at de ikke kan reise hjem fr de har betalt lisensgjeld, eller arbeidsgiver gir tillatelse. Disse ansettelsesformene pvirker arbeidsvilkr globalt, som vestlige land tvinges til tilpasse seg der de str i halsen til gjeld.

Den tradisjonelle venstresiden, fagbevegelsen inkludert, tilhrer salariatet eller arbeiderklassen. Dermed ender de med fordmme prekariatets drlige arbeidsmoral (kritikk fra hyre) eller deres hyrepopulisme (kritikk fra ventre). Ja, selv her i rike Norge, der prekariatet enda heldigvis er lite, der tilbyr bde Hyre, Frp og Ap bare arbeidslinja: Tilpass deg, eller mist trygden. Sosialdemokratiet, ogs i sin nyliberale form, er innrettet mot en verden av i gr

Prekariatet er en farlig klasse. Folk som lever i konstant uttrygghet tiltrekkes lett av s vel nyfascistiske som andre destruktive politiske bevegelser. Standing argumenterer tungt og overbevisende for borgerlnn som den eneste logiske lsning. Bde for gi denne gruppen grunnleggende trygghet, men ogs fordi han mener arbeid vil bli fordelt og utfrt mer effektivt, dersom prekariatet slipper jage etter korttidsjobber. Ja, han argumenterer ogs for at borgerlnn skal innfres globalt. Dermed kan ?drittjobbene? fordeles gjennom et auksjonsprinsipp, som gjr lnna for servere hamburgere, vaske gulv og feie garasjeanlegg blir hyere. Alts bedre betalt, men fortsatt midlertidige. framstille slike jobber som en karrierevei er et bedrag, mener Standing, det er mer realt framstille det som noe rent intstrumentelt: Arbeid-i-bytte-mot-penger.

Det lter unektelig vakkkert, men lar seg vel neppe gjennomfre? Vel, hvem skal ha bevisbyrden for det? S lenge ingen politisk bevegelse er dannet, kan eliten og salariatet si det er umulig. Slik datidens establishment sa det var umulig p 1800-tallet, da rebellene nsket frti timers uke og arbeidervernlover.

Boka foreligger enda ikke p norsk, les om den svenske utgaven hos Trolltekst.

G TIL FORSIDEN MED FLERE BKER

D for valuta og fedreland?

Nasjonalismen vokser i Europa. Asle Toje skriver om forholdet mellom nasjon og Europa, fra grasrot til tidligere sentralbankledere.

Det nylige valgskredet for den radikale hyresiden i EU-valget er ikke tema her. Nasjonalisme 2.0 fokuserer derimot p den franske "identitetsbevegelsen", en motkulturell bevegelse som hevder vre uten flytilhrighet. Identitetsbevegelsen trives best p saksfelt hvor det er stor avstand mellom de styrende og folkeviljen, og briljerer p omrder godt over grensa til det populistiske.

kun servere svinekjtt i suppekjkken til de fattige demonstrerer fler poenger p en gang om globalisering og konomien. I motsetning til andre bevegelser rundt samme temaer i Europa har de klart unng det amatrmessige imaget og pinlige nazihilsener. Kortversjonen av ideologien er finne i striglede reklamevideoer p youtube og nettsider med stram produksjon.

De identitre er ikke frst og fremst rasister, mener Toje, men kollektivistiske antiglobalister. Og i sterk kontrast til europaelitens liberalistiske frie flyt av mennesker og penger.

Vil du lese Asle Tojes essay? G til Nasjonalisme 2.0 her.

En uventet europeisk alliert i s mte er Thilo Sarrazin. Den tidligere lederen for tysklands sentralbank. Med sine 68 r og partibok i det sosialdemokratiske partiet burde han vre alt identitrbevegelsen er imot. En soleklar representant for de forhatte 68-erne. Men dengang ei.

Sarrazin fr skjellsord kastet etter seg i serise aviser, og ble forskt kastet ut av partiet. Hans store synd var hans frste bok, som var sterkt innvandringskritisk med den polemiske tittelen "Tyskland utsletter seg selv". Toje ppeker at kritikken mot den ikke gikk p innhold, men p "tonen". Boken ble ihvertfall en bestselger og solgte 1,5 millioner p kort tid.

S kom han ut med en bok til. Og lagde like mye brk. Det oppsiktsvekkende med "Europa trenger ikke euroen" (2012) er ikke pstanden om at en sentral valuta uten sentral finanspolitikk ville fre til ustabilitet. Det er et utbredt sysnpunkt blant konomer og ble reist som et sprsml da euroen ble innfrt. Den store kontroversen er Sarrazin sin pstand om at Tyskland ikke tjener p euroen.

Det er et sentralt argument for at Tyskland skal betale ut landene mest rammet av finanskrisa at Tyskland har tjent p en kunstig lav valuta. Forfatteren gr langt i antyde at tysklands tap av sin samlende myntenhet, den populre d-marken, og videre understttelse av kriserammede land er et resultat av skyldflelse for andre verdenskrig. Et ndvendig offer. Euroen skulle gjre Tyskland europeisk. Men n som kriselandene i praksis er satt under administrasjon er mlet gjre dem nysomme og produktive. Europa skal bli Tyskland.

Diskusjonen om identitet, nasjon og selvrderett, hva man er villig til gi opp, og hvem man er lojal til foregr i Europa n. Tojes essays drar disse linjene. Fra sint ungdom til grende intellektuelle: Debatten kan ikke unngs.

Vil du lese Asle Tojes essays? G til Nasjonalisme 2.0 eller til Thilo Sarrazin / Europas Detroit. Vi minner ogs om den frste i serien, med forfatteren Michel Houellebecq.

G til forsiden.

Bortkastede liv i krisenes Europa

Politisk konomi topper for tiden lista over fagbker som blir bestselgere. Asle Tojes tekster er reisebeskrivelser om ulikhet og det sosiologen Zygmunt Bauman kaller "bortkastede liv".

Da Stephen Hawking skulle skrive sin bok om hvordan universet fungerer fikk han beskjed om at for hver formel han skrev inn ville antallet lesere halveres. Han klarte likevel snike inn en E=mc^2, Einsteins lov om masse og energi. Boken ble en enorm hit, den formelen til tross. Pikettys bok ?Kapital i det 21. rhundre? er i skrivende stund p toppen av amazons liste og ser ut til forbli der, selv med hovedbudskapet uttrykt som en formel: r>g. -Avkastning av formue (r) er strre enn veksten i konomien (g). Economist har et meget kort sammendrag her.

Temaet ulikhet og dens konsekvenser er tatt opp i bker som er blitt populre fr. I 2009 kom The Spirit Level ut, som viste en link mellom store ulikheter i inntekter og samfunn som scoret lavere p en rekke indikatorer, fra rusmisbruk og tenringsgraviditet til sosial mobilitet. Men Piketty sin pertentlige gjennomgang av skattedata fra de siste 300 rene har gitt ny fyr til debatten, srlig siden USA og Europa igjen ser raskt kende ulikheter i kjlvannet av finanskrisa.

Les om Asle Tojes ebok-singel om Europas Detroit her.

Det er med dette bakteppet at Asle Toje beskriver sin reise til den gamle industribyen Miscolk i Ungarn. I sovjet-tiden pleide det vre et smelteverk her. N har malmtogene sluttet komme, og p f r er 30 000 industriarbeidsplasser vekk. Toje starter reiseskildringen med at han blir sterkt anbefalt ikke dra, og i det minste leie bil s han kan komme seg vekk derfra fort. Han mter lreren og aktivisten Sara i en blokk med jernforsterkede drer og avfring i gangen. Bydelen Avas er fattig, og huser for det meste rom. Sara beskriver tilstanden slik: ?Miskolc var en gang en by, n er den to byer. En rik og en fattig.? Sara er fornyd med de nye selskapene som har etablert seg i byen, men legger til ?Problemet er bare at folk i Avas ikke er etterspurt arbeidskraft?.

Her gr Tojes slentrende beskrivelse av en by med fra vre et malerisk reisebrev over i bli et mikrokosmos av tilstanden i Europa. Fremveksten av effektivisering i industrien og globaliseringens press fra lavkostland har eliminert jobbene med middelklasselnninger, og samtidig senket lnningene for de lavtlnte. I Miskolc var det i tillegg en etterlevning av sovjet-tiden: Flere tusen av de ansatte da var det egentlig ikke behov for, men de var sysselsatt pga den sovjetiske arbeidsplikten. Toje gr langt i sammenligne dette med ntidas oppblste offentlige sektorer og tilogmed Norges ufrestatistikk. I Miskolc blir arbeidsledige bedt plukke sppel og lignende, noe byens viseborgermester er stolt over at har minsket ledigheten, men fremdeles er 18500 arbeidsledige. Samtidig sliter de nyetablerte firmaene i byen med finne arbeidskraft.

Historien om Miskolc er historien om Europa: Byen har ftt utvikling takket vre et fokus p infrastruktur, og har tiltrukket seg hyteknologiske firmaer. Ungdommen tar hyere utdanning. Forskjellene mellom de som er med i den nye konomien og de utenfor ker. Utviklingen skjer n, og i likhet med Piketty argumenterer Toje for at den en nr uunngelig. Men hva skjer med den gruppen mennesker som ikke lenger er ?nyttige? nr de lavkvalifiserte jobbene forsvinner? Essayet forsker ikke svare, men sprsmlet har ikke ofte blitt stilt s tydelig.

Du kan lese mer om Miskolc-historien her: Europas Detroit. Eller g til forsiden hos Trolltekst.

Historien om Sveriges "forbudte bok"

En kritisk bok om innvandring til Sverige ble fortiet i hjemlandet. Den samme boka ble bde jublet og debattert i Danmark. Trolltekst hadde ebok-rettighetene til boka, men stoppet salget lrdag. Her er historien om Invandring och mrklggning, ogs kalt "Sveriges forbudte bok".

Sverige det landet i vesten som mottar flest flyktninger i forhold til befolkningen, Malta og Kypros unntatt. Ni av ti asylskere har ikke papirer p hvem de er. Sverige gir dem likevel opphold, i et langt strre omfang enn andre nordiske land. De stiller heller ikke krav til familiens forsrgerevne ved familiegjenforening.

Boka Invandring och mrklggning av Karl-Olov Arnstberg og Gunnar Sandelin er en kritisk gjennomgang av denne srsvenske innvandringspolitikken. Boka har solgt i ti tusen eksemplarer. De frste fem tusen ble solgt uten medieomtale. Eneste unntak var Aftonbladet, som slaktet boka under overskriften "Samma gamle rasism". Artikkelen var illustrert av marsjerende nynazister, i seg selv en grov trakassering av de to skikkelige forfatterne.

Danskene derimot, har gitt boka solid omtale. I Jyllandsposten ble den kalt "den viktigste svenske bok p mange r". Filosofen Lars stman kalte den morsomt nok "Sveriges forbudte bog" i Berlingske.

Vil du ha nyhetsbrev fra forlaget Trolltekst? Trykk p denne lenken. Maks ett i uken, enkel avmelding.

Forfatterne, henholdsvis professor i etnologi og journalist, er srlig opptatt av at innvandrernes manglende deltakelse i arbeidslivet. Innvandrerne til Sverige er for en stor del analfabeter, mens svenske arbeidsplasser er teknologiintensive og krever solid grunnutdanning. Ghettofiseringen gjr at andregenerasjon ikke integreres. Utenriks fdte utgjr femten prosent av befolkningen men hele 60 prosent av trygdebudsjettet.

Forlaget Trolltekst, der jeg er medeier, utga Invandring och mrklggning som ebok i fjor. En dag p senhsten eksploderte salget gjennom nettsiden vr. Forfatterne hadde nemlig rykket inn en helsides annonse for boka i Dagens Nyheter, for gjre boka kjent. Annonsen, som overhodet ikke var rasistisk etter norsk mlestokk, avfdte raseri i svensk kulturelite og demonstrasjoner p gaten. Som bokas ebokforleggere satt vi litt forblffet p sidelinjen og bivnet brket i Sverige. Annonseteksten kan leses i sin helhet her, s kan du selv bedmme om du mener den er rasistisk.

Vi hadde ogs utgitt essayet Oppdra folket! av Bjrn Strk tidligere den hsten. Svensk elite lytter ikke til folket, de vil heller oppdra det, hevder Strk. Harde fakta om innvandring anses ikke som sunt for folkets oppdragelse og blir derfor fortiet. Debatten om annonsen ble en eneste lang bekreftelse p at Strks analyse var riktig. Omtrent samtidig ble Kristin Clemet, Ketil Raknes og yvind Strmmen nektet spalteplass i Dagens Nyheter, da de ville svare p utrolige pstander om den norske "rasistiske" regjeringen. Kristin Clemets artikkel om saken finner du her.

Harald Eia framhevet ogs nylig,den store avstanden mellom svensk elite og folk, under overskriften "S fr man inte sja" i Klassekampen: Mens bare 16 prosent av nordmenn har ingen eller liten tillit til mediene, sier hele 44 prosent av svenskene at de har ingen eller liten tillit til sine medier, iflge underskelsen Eia refererer.

Hilde Sandvik, Kultur- og debattredaktr i Bergens Tidende fulgte p med i danske Politiken, under overskriften "Something is rotten in the state of Sweden". Hun ppekte den sterke selvsensuren i svenske medier, parallellt med at svenskene faktisk har en sterk fascistisk tradisjon. Det er en eksplosiv og farlig miks. Hver 1. mai marsjerer svenske nynazister i Jnkping.

Men sakte, sakte er ogs noe i ferd med skje i Sverige. "Fakta r inte onda eller goda", skrev Richard Swartz i Dagens Nyheter 21. desember, i en sterk kommentar om at s mange nsket tilbakeholde korrekte informasjon. Flere har ytret liknende synspunkter, synspunkter som er selvflgelige i Norge og Danmark, men faktisk kontroversielle i selvsensur-landet Sverige.

Den 2. mai i r stoppet Trolltekst salget av "Invandring och mrklggning" Hvorfor? Fordi forfatterne har lagt ut boka gratis p nett. En god tekst lar seg ikke stanse. Heldigvis.

Til hsten er det valg i Sverige. At boka er blitt gratis og tilgjengelig for alle er et lovende oppspark for valgkampen. Debatten om innvandring br ikke overlates ekstremister.

Vil du ha nyhetsbrev fra forlaget Trolltekst? Trykk p denne lenken. Maks ett i uken, enkel avmelding. Les mer om ebkene p www.trolltekst.no

En noe kortere versjon av denne saken sto p trykk i avisa Vrt Land 5. mai.

Erna fr svenskerefs

2013 kan bli ret da "fremmedfiendlighet slippes inn i regjeringen" skriver lederskribenten i Dagens Nyheter Susanna Birgersson. Den svenske pressen mener at hyrepartier som Fremskrittspartiet i Norge, Dansk Folkeparti og Sverigedemokratene ikke br ha innflytelse p linje med andre partier. Kan du tenke deg noe mer udemokratisk?

Hva er det med svenskene, har jeg lyst til sprre tilbake. De siste rene har Sverige vist seg som et land der respekten for demokratiet forvitrer. I boka Hyrepopulismens hemmeligheter kan vi lese om hvordan Sverigedemokratene har blitt forskt utestengt fra alle de kanaler som er pne for andre partier. Denne utmerkede boka er for vrig skrevet av en aktiv SV-er, Ketil Raknes, som n er statssekretr i Miljverndepartmentet. I Norge ser det alts ut til at SV-ere og Frp-ere er helt enige om flgende: Demokratiske spilleregler skal flges.

Den svenske lederskribenten i Dagens Nyheter mener at "Fremskrittspartiet er bde ekstremt og fremmedfiendlig, hva den borgerlige statsministeren enn sier." Artikkelen hennes er nemlig refs til Erna, fordi Erna sier hun kan samarbeide med Fremskrittspartiet.

Selvflgelig m et parti selv bestemme hvem det vil samarbeide med, like selvflgelig som svenske aviser m kunne mene hva de vil om det. Men det spesielle her er Sverige, ikke Norge. I Sverige blir all kritikk av innvandringspolitikken stemplet som ekstrem og fremmedfiendlig. Boka Invandring och mrklggning, som vi har utgitt som e-bok, fikk bare en eneste omtale i svenske aviser, nemlig i Aftonbladet, og da var overskriften "Samma gamla rasism". Med bilde av svenske nynazister som marsjerte!

Forfatterne, etnologi-professoren Karl-Olov Arnstberg og journalisten Gunnar Sandelin ble alts sltt sammen med nynazister og rasister. Boka deres har ftt svrt gode omtaler i danske aviser, og Arnstberg er intervjuet i norske Aftenposten over to sider om boka. Boka har solgt i 4000 eksemplarer siden utgivelsen i april, men fortsatt vil ikke svenske aviser presentere eller anmelde den p en seris mte. Vi vet det, for vi har kontaktet om lag 30 svenske journalister, og de f som har meldt tilbake sier rett ut at de ikke tr skrive om boka, for de er redd for miste jobben.

Dette er, for si det forsiktig, ikke en sunn ytringskultur. Bjrn Strk har skrevet essayet Oppdra folket!, som du kan kjpe som e-boksingel p Trolltekst, nettopp om dette. Han beskriver hvordan den svenske eliten refser nordmenn for g p ski og like Kardemomme by, fordi det er henholdsvis fascistisk (!) og reaksjonrt. Det er komisk, men det er ogs alvorlig.

Les mer om bkene her: Trolltekst

Sverige har uten sammenlikning hatt den strste innvandringen fra den tredje verden av alle OECD-land. Det er jo helt fint, hvis de vil ha det snn, men det er ikke fint at det samme landet stempler alle kritikere av innvandringspolitikken som rasister og fascister.

Det viktige skillet i innvandringspolitikken gr ikke mellom de som er for eller mot en strengere innvandringspolitikk. Det gr mellom dem som er for eller mot en pen diskusjon og demokratiske beslutninger, og de som er mot det. Den virkelige hyreekstremismen er livsfarlig og ekstrem, og bestr av folk som vil motarbeide demokratiske beslutninger med voldelige midler.

At svenskene velger kalle demokratiske partier ekstreme og serise fagbokforfattere for rasister, er ikke bare trist. Det er ogs farlig. Innvandringen skaper nye utfordringer i Skandinavia, som vi er ndt til hndtere p en god mte. Norge og Danmark har frie, pne debatter. Sverige har det ikke. Les mer om Sverige i bkene Oppdra folket! og Invandring och mrklggning.

N trenger vi riksrefs

Det er ille si det, men det finnes ikke noe ansvarlig parti i Norge, skriver Jon Hustad i Partiguiden.

Oljefondet gjr at vi ikke lenger forstr verdien av arbeid og sparsommelighet. Norske politikere evner ikke prioritere. Forelpig har det heller ikke vrt ndvendig.

Partiguiden kan kjpes hos Trolltekst

58 prosent av alt vi bruker p Fastlands-Norge gr gjennom offentlige kasser. Det er den hyeste statlige pengebruken i noe utviklet land. Norge har flest p ufretrygd, mlt i prosent av arbeidsstyrken. Ikke noe land har flere sykmeldte. Ingen overfrer mer skattepenger til folk i arbeidsfr alder, og boligprisene og den private gjelden gr bare opp og opp. Konkurransekostnadene og lnningene stiger og stiger, forskjellen mellom oss og resten av verden blir strre og strre.

Ingenting av dette kan fortsette, og det kommer da heller ikke til fortsette.

Alt dette er direkte sitat fra Partiguiden, der Jon Hustad utfordrer samtlige norske partier. Han er p linje med de fleste fagkonomer. konomiprofessor Karen-Helene Ulltveit Moe uttalte i Vrt Land lrdag at de mrke skyene kan komme mye raskere enn vi trodde. Kina ser ut til stoppe opp og olje- og gassreserver kan brtt bli mindre verdt. Begge deler vil ramme Norge knallhardt.

Professor i samfunnskonomi Hilde C. Bjrnland hadde samme budskap i et innlegg i Dagens Nringsliv 1. august: Offentlig sektor har bare est ut de siste rene, likevel handler bare valgkampen om hvordan vi det offentlige skal bruke enda mer.

Oljefondet gjr at vi ikke lenger forstr verdien av arbeid og sparsommelighet, skriver Jon Hustad. Han er ikke en rikssynser, han er en riksrefser. Og det er noe vi trenger mer av n i rike Norge: Litt skikkelig refs.

Dersom du leser denne boka vil du f deg en god latter over politikernes dyre lfter, lfter de dessverre gjennomfrer. Men du vil ogs bli ganske skremt. Les mer om boka her.

Kan politikere tenke?

Partiguiden er en av rets mest underholdende og skremmende bker, skrev Magne Lindholm i Klassekampen lrdag 27. juli. Norske partier skriver programmer slik smbarn lager nskelister. Hvert forslag er lst hektet p det forrige. Der man kan skimte en sammenheng, gr den som regel ut p at forslagene slr hverandre i hjel, som Lindholm skriver. Han er hyskolelektor i journalistikk, forfatter og tidligere forlegger.

Les hele kommentaren til Magne Lindholm her, opprinnelig publiserti Klassekampen.

Partiguiden er en Trolltekst-bok av Jon Hustad. Hustad er kjent for vre hyrevridd, og i TV-serien Harde fakta svingte han pisken over statens slsing. Til daglig skriver han i nynorsk-avisa Dag og Tid.

Jon Hustad er ikke s hyrevridd, han er bare noe s sjeldent som en journalist som kan regne, mener Lindholm. Og han har regnet p alle forslagene i partiprogrammene og funnet ut regnestykket ikke gr ut. Politikerne driver ren nsketenkning men presenterer det som realpolitikk.

Vi som har utgitt boka Partiguiden nsker at tekstene skal bidra til velgerne stiller krav til logisk sammenheng og konsekvens i partiprogrammene. Det nytter ikke bare love mer penger til alt.

Valgkampen s langt lover ikke godt: Arbeiderpartiet later som om velferdsstaten gr under hvis de bl fr makten. Sannheten er at det bare blir sm endringer, selv om Erna blir statsminister. Alt for sm. Velferdsstaten trues ikke av Erna, men av at samtlige partier lover for mye og sender regningen til neste generasjon.

Vi har Europas dyreste helsevesen, fordi det er s drlig organisert. Akkurat som skolen: Drlig og dyr. Trygdebruken er Europas hyeste. Vi har blitt avhengige av en hy oljepris, alts noe vi selv har null kontroll over. Vi velgere br stille krav til alle partier om at de skriver partiprogrammer som viser hvordan de vil prioritere.

58 prosent av alt bruker p fastlands-Norge gr gjennom offentlige kasser, forklarer Jon Hustad. Dette er den hyeste statlige pengebruken i noe utviklet land. Og videre: Norske politikere evner ikke prioritere. Forelpig har det heller ikke vrt ndvendig. Det kommer til endre seg.

Politikerne svarer p Hustads anklager i boka. Er det gode svar? Nei. De er et utrolig knippe tanketomme tkedotter, som viser at partilederne ikke skjnner hva Hustad skriver, mener Lindholm. P den mten bekrefter de at han har rett.

Vil du ogs blir skremt og lattermild av politikernes valgkamp? Boka, papir og ebok, kan kjpes her: Partiguiden.

Skal jeg bli hjemmesitter?


Man skifter ikke parti som man skifter skjorte, skrev en mann opprrt i kommentarfeltet mitt forleden, og her er svaret mitt: Jo, det gjr man.

39 prosent av velgerne hadde skiftet mening fra valget 2005 til valget 2009. Iflge valgforskerne er vinglerne like interessert i politikk som andre, men de finner ikke noe parti som passer dem. Holdningene deres passer ikke inn i parti-kartet, de gr p kryss og tvers av det. Her kjenner jeg meg igjen.

Valgforskningsprogrammet definerer seks dimensjoner der nordmenn flest har stabile, politiske grunnholdninger. De ser du i illustrasjonen under. Den er hentet fra en artikkel i Mandag morgen nr. 24/2009, som denne bloggposten bygger p. (Saken fortsetter under bildet).




Den frste holdnings-dimensjonen er privat versus offentlig. Det er synet p statlige kontra private lsninger. Det er en gammel og god konfliktlinje, der AP og Hyre er i hver sin ende av skalaen.

I den neste dimensjonen er det Kristelig Folkeparti og SV som er ytterpunktene, for her handler det om tradisjonelle kristne verdier, og hvilken plass de skal ha i samfunnet. Fremskrittspartiet ligger pent i midten. Men som vi s p landsmtet deres, Fremskrittspartiet er et rike i strid med seg selv nr det gjelder kristelighet. Her finnes bde ihuga frikirke-folk og gldende liberalister.

Neste dimensjon p bildet over er sentrum versus periferi. Den norske periferien handler om bygdeliv og motkultur, nynorsk og selvberging. For noen er dette s viktig at det avgjr stemmen deres, men trolig gjelder det stadig frre fordi det er stadig frre som bor p bygda.

Den neste dimensjonen derimot, den kom som en kule p 70-tallet og ser ikke ut til avta i betydning. Det er synet p konomisk vekst i forhold til miljsprsml. Og her har valgforskerne og Mandag Morgen plassert Hyre og SV p ytterpunktene. Senterpartiet, med sine forsikringer om grne arbeidsplassar, er morsomt nok plassert langt ute p vekst-siden.

S kommer holdningen til global versus nasjonal. Og her skiller Senterpartiet seg tydelig ut fra rkla. Problemet for dem er at denne dimensjonen er svakere enn de andre, alts mindre viktig for folk. Unntatt nr EU-kampen er aktuell, men det er jo ikke s ofte.

Den neste dimensjonen derimot er slett ikke svak, men sterk. Det er synet p innvandring, der befolkningen er delt. Holdningene til innvandring og innvandringspolitikk er en av de viktigste skillelinjene i dag, sa leder for valgforskningsprogrammet, Bernt Aardal, til Mandag Morgen nr. 2009.

Hvor er du i disse seks dimensjonene? Hva man ender med stemme kan avgjres av hvilken dimensjon man synes er aller viktigst. Og det er her jeg, og mange med meg fr problemer.

For sitere fra forordet i boka Partiguiden, en bok utgitt av forlaget vrt Trolltekst, der hoveddelen er skrevet av Jon Hustad:

Kartet over de politiske partiene stemmer ikke lenger med det folk er opptatt av. Hvis du vil ha bedre vilkr for smbedrifter, og samtidig synes asylpolitikken er for liberal, da er Venstre bde det beste og verste partiet for deg. Hvis du er vil ha en strengere alkoholpolitikk og er mot kontantsttten, da er Krf bde det beste og det verste partiet.

Eller hvis du mener innvandring og klima er de strste truslene for fremtiden, hva stemmer du da? Venstre p grunn av klimaet eller Frp p grunn av innvandringen? Men Venstre vil jo da fremst som verst i innvandringspolitikken og Frp som verst p klima ? Det er trolig mange hjemmesittere som er interessert i politikk, men som mister lysten p stemme fordi ingen partier fles riktig.

Arbeiderpartiet ble dannet i 1887 og Hyre i 1884. Langt ut p 60-tallet var Arbeiderpartiet det naturlige valget for en industriarbeider, slik Hyre var det for byborgeren. Storbonden stemte Senterpartiet og fjell- og fiskerbonden stemte Venstre hvis han var liberal og Krf hvis han var kristelig. Dette politiske kartet er avleggs. Det er ikke noe rart at hver fjerde velger har problemer med bestemme seg.

Skal jeg bli hjemmesitter? Nei. vre hjemmesitter betyr gi en stemme p det partiet du liker minst. Men jeg kommer til vingle helt fram til valget, og det i full offentlighet.









Straffeskatt for e-bker


Du fr 25 prosent i ekstra skatt nr du kjper en e-bok. Hvorfor i all verden skal e-bokleserne straffes konomisk?

Da Nils og jeg skulle utgi boka Partiguiden av Jon Hustad, mtte vi jo bestemme hva den skulle koste. Vi priset Partiguiden til 99,- kr som e-bok og 229 kroner som papirbok. E-boka er jo billigst lage, s vi vil gjerne at kundene kjper den. S oppdaget vi at det er moms p e-boka og ikke p papir. Alts m vi legge p prisen p e-boka med 25 kroner for f samme fortjeneste.

Les om boka Partiguiden av Jon Hustad, mannen bak TV-programmet Harde fakta

Fra og med mandag kommer e-boka til koste 125 kroner, og det er vi ikke glad for. Den burde fortsatt kostet 99,- men staten skal alts ha sitt.

Det er samme situasjon i avis-verdenen, der digitalt innhold m plegges 25 prosent moms, mens papiraviser slipper moms. Avisene (MBL) har, fornuftig nok gtt inn for harmonisere momsen snn at den i hvert fall blir helt lik for papir og digitalt innhold, deres forslag er en sats p tte prosent.

Det viktige er nemlig ikke moms eller ikke moms, men likebehandling av ulike teknologiske plattformer. Dagens situasjon, 0 moms for papir og 25 prosent for digitalt, er helt hplst. Det er direkte innovasjonsfiendtlig, fordi man straffer forlag som nsker satse p e-bok, og kunder som nsker kjpe e-bker.

Som et bittelite forlag, som nsker ta i bruk nye og bedre lsninger for leserne vre, kan vi bare konstatere at staten bremser gode innovasjoner s godt de kan. Og det som gjelder de sm, gjelder ogs de store. Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal blir konomisk belnnet for selge papir, og straffet for selge e-bker. S hvorfor skal de satse p e-bker da?

Resultatet er selvflgelig at bokkjperne flykter til Amazon, og leser mer p engelsk og mindre p norsk. Og vi som satset p e-bok, skjnner at neste gang m vi satse p dde trr. Det lnner seg nemlig, i dagens avgiftsregime.