hits

juni 2013

Skal jeg bli hjemmesitter?


Man skifter ikke parti som man skifter skjorte, skrev en mann opprrt i kommentarfeltet mitt forleden, og her er svaret mitt: Jo, det gjr man.

39 prosent av velgerne hadde skiftet mening fra valget 2005 til valget 2009. Iflge valgforskerne er vinglerne like interessert i politikk som andre, men de finner ikke noe parti som passer dem. Holdningene deres passer ikke inn i parti-kartet, de gr p kryss og tvers av det. Her kjenner jeg meg igjen.

Valgforskningsprogrammet definerer seks dimensjoner der nordmenn flest har stabile, politiske grunnholdninger. De ser du i illustrasjonen under. Den er hentet fra en artikkel i Mandag morgen nr. 24/2009, som denne bloggposten bygger p. (Saken fortsetter under bildet).




Den frste holdnings-dimensjonen er privat versus offentlig. Det er synet p statlige kontra private lsninger. Det er en gammel og god konfliktlinje, der AP og Hyre er i hver sin ende av skalaen.

I den neste dimensjonen er det Kristelig Folkeparti og SV som er ytterpunktene, for her handler det om tradisjonelle kristne verdier, og hvilken plass de skal ha i samfunnet. Fremskrittspartiet ligger pent i midten. Men som vi s p landsmtet deres, Fremskrittspartiet er et rike i strid med seg selv nr det gjelder kristelighet. Her finnes bde ihuga frikirke-folk og gldende liberalister.

Neste dimensjon p bildet over er sentrum versus periferi. Den norske periferien handler om bygdeliv og motkultur, nynorsk og selvberging. For noen er dette s viktig at det avgjr stemmen deres, men trolig gjelder det stadig frre fordi det er stadig frre som bor p bygda.

Den neste dimensjonen derimot, den kom som en kule p 70-tallet og ser ikke ut til avta i betydning. Det er synet p konomisk vekst i forhold til miljsprsml. Og her har valgforskerne og Mandag Morgen plassert Hyre og SV p ytterpunktene. Senterpartiet, med sine forsikringer om grne arbeidsplassar, er morsomt nok plassert langt ute p vekst-siden.

S kommer holdningen til global versus nasjonal. Og her skiller Senterpartiet seg tydelig ut fra rkla. Problemet for dem er at denne dimensjonen er svakere enn de andre, alts mindre viktig for folk. Unntatt nr EU-kampen er aktuell, men det er jo ikke s ofte.

Den neste dimensjonen derimot er slett ikke svak, men sterk. Det er synet p innvandring, der befolkningen er delt. Holdningene til innvandring og innvandringspolitikk er en av de viktigste skillelinjene i dag, sa leder for valgforskningsprogrammet, Bernt Aardal, til Mandag Morgen nr. 2009.

Hvor er du i disse seks dimensjonene? Hva man ender med stemme kan avgjres av hvilken dimensjon man synes er aller viktigst. Og det er her jeg, og mange med meg fr problemer.

For sitere fra forordet i boka Partiguiden, en bok utgitt av forlaget vrt Trolltekst, der hoveddelen er skrevet av Jon Hustad:

Kartet over de politiske partiene stemmer ikke lenger med det folk er opptatt av. Hvis du vil ha bedre vilkr for smbedrifter, og samtidig synes asylpolitikken er for liberal, da er Venstre bde det beste og verste partiet for deg. Hvis du er vil ha en strengere alkoholpolitikk og er mot kontantsttten, da er Krf bde det beste og det verste partiet.

Eller hvis du mener innvandring og klima er de strste truslene for fremtiden, hva stemmer du da? Venstre p grunn av klimaet eller Frp p grunn av innvandringen? Men Venstre vil jo da fremst som verst i innvandringspolitikken og Frp som verst p klima ? Det er trolig mange hjemmesittere som er interessert i politikk, men som mister lysten p stemme fordi ingen partier fles riktig.

Arbeiderpartiet ble dannet i 1887 og Hyre i 1884. Langt ut p 60-tallet var Arbeiderpartiet det naturlige valget for en industriarbeider, slik Hyre var det for byborgeren. Storbonden stemte Senterpartiet og fjell- og fiskerbonden stemte Venstre hvis han var liberal og Krf hvis han var kristelig. Dette politiske kartet er avleggs. Det er ikke noe rart at hver fjerde velger har problemer med bestemme seg.

Skal jeg bli hjemmesitter? Nei. vre hjemmesitter betyr gi en stemme p det partiet du liker minst. Men jeg kommer til vingle helt fram til valget, og det i full offentlighet.