hits

juli 2014

Prekariatet: Den nye samfunnsklassen

Andelen arbeidstakere som jobber, men som ikke har fast jobb, vokser i hele den vestlige verden. De som jobber slik har ftt sin egen benevnelse: Prekariatet. Forfatteren Guy Standing har skrevet boka om dem.

Prekariatet er en ny samfunnsklasse, iflge Standing, som til daglig er professor ved Scool of Oriental and African studies. Prekariatets folk har korttidskontrakter eller de er ringevikarer, freelansere og jobbskende migranter. Og de er det permanent. De bytter timer mot penger p rent instrumentell basis, de har ingen yrkesstolthet og ingen trygghet. De veksler mellom arbeid og trygder, og ingen av delene er varig. Deres tilvrelse er alltid p jakt etter inntekt, og derfor alltid prekr.

Begrepet ble frst brukt av franske sosiologer p begynnelsen av 1980-tallet, som en neologisme sammensatt av ordet prekr og proletariat. Prekariatets liv er utrygghet og stress. Skillet mellom arbeid og fritid er opphevet, for man har aldri helt fri nr man m jage etter jobb eller betingede og til dels formynderske trygder. Fritiden brukes p skrive sknader, fylle ut skjemaer eller reise til et sted det er sesong- eller engasjementsarbeid f.

Boka foreligger enda ikke p norsk, les om den svenske utgaven hos Trolltekst.

Dette er en raskt voksende klasse, en klasse som er under dannelse. Fenomenet ?arbeidskraft uten ansettelse? har en iboende snballeffekt. Fleksibel og billig arbeidskraft gir konkuransefortrinn for bedriftene, som igjen konkurrerer ut bedrifter med gammeldagse ansettelsesforhold.

For svenske og norske lesere er livet i prekariatet i kjent gjennom den svenske fortatteren Kristian Lundbergs skalte Malm-trilogi. I srlig den frste boka ?Yarden? gir han en ypperlg litterr skildring av lsarbeiderens strevsomme og utrygge liv, uten at ordet ?prekariat? ble brukt. Det Kristian Lundberg skildret litterrt beskriver Guy Standing i sakprosaens termer, ved gi en ny analyse av samfunnets klasser.

Standing deler samfunnsklassene inn i en global elite som besitter enorme kapitalresurser og salariatet i gode jobber som har felles interesser med eliten. Salariatet er ordinrt ansatte i store bedrifter, stat og kommune og de er blitt en viktig del av fagbevegelsen i alle land. Ved siden av salariatet finnes en mindre gruppe proficianere. Ordet er sammensatt av begrepene professional og technician , disse representerer spesialkompetanse og jobber gjerne som hyt betalte konsulenter og nringsdrivende. Derunder finner vi den sterkt krympende arbeiderklassen, hvorfra sosialdemokraiet vokste fram, og for hvem velferdsstsaten ble skapt. Under denne gruppa vokser prekariatet fram flankert av en hr arbeidslse. Prekariatet har ikke noe tillitsforhold til staten og kapitalen. Fagforeningene har ingenting by dem. Og selv mangler de klassebevissthet.

At prekariatet mangler identitet som klasse gir ogs tillp til borgerkrigstilstander, der en gruppe anklager en annen og gir dem skylda for elendigheten. Den hvite befolkningens mte med innvandrene er et eksempel. Hvite uten utdanning i fattige bydeler og innvandrere i nabobydelen tilhrer samme klasse, men de ser p hverandre som motstandere.

I Japan er en tredel er uten fast ansettelse, I Sr-Korea mer enn halvparten. Kina har i kraft av sin strrelse har lagt premissene. De som kalles ?Kindien? i svensk oversettelse, alts Kina og India med ekstremt lave lnninger har pvirket vesten ved at vr industri forsvant. I noen land, som i enkelte araberland Dubai, Quatar og de andre emiratene er nitti prosent av arbeidstyrken prekariat; fattige som setter seg i gjeld for betale den ndvendige lisensen for f lov til arbeide. De fratas pass nr de ankommer slik at de ikke kan reise hjem fr de har betalt lisensgjeld, eller arbeidsgiver gir tillatelse. Disse ansettelsesformene pvirker arbeidsvilkr globalt, som vestlige land tvinges til tilpasse seg der de str i halsen til gjeld.

Den tradisjonelle venstresiden, fagbevegelsen inkludert, tilhrer salariatet eller arbeiderklassen. Dermed ender de med fordmme prekariatets drlige arbeidsmoral (kritikk fra hyre) eller deres hyrepopulisme (kritikk fra ventre). Ja, selv her i rike Norge, der prekariatet enda heldigvis er lite, der tilbyr bde Hyre, Frp og Ap bare arbeidslinja: Tilpass deg, eller mist trygden. Sosialdemokratiet, ogs i sin nyliberale form, er innrettet mot en verden av i gr

Prekariatet er en farlig klasse. Folk som lever i konstant uttrygghet tiltrekkes lett av s vel nyfascistiske som andre destruktive politiske bevegelser. Standing argumenterer tungt og overbevisende for borgerlnn som den eneste logiske lsning. Bde for gi denne gruppen grunnleggende trygghet, men ogs fordi han mener arbeid vil bli fordelt og utfrt mer effektivt, dersom prekariatet slipper jage etter korttidsjobber. Ja, han argumenterer ogs for at borgerlnn skal innfres globalt. Dermed kan ?drittjobbene? fordeles gjennom et auksjonsprinsipp, som gjr lnna for servere hamburgere, vaske gulv og feie garasjeanlegg blir hyere. Alts bedre betalt, men fortsatt midlertidige. framstille slike jobber som en karrierevei er et bedrag, mener Standing, det er mer realt framstille det som noe rent intstrumentelt: Arbeid-i-bytte-mot-penger.

Det lter unektelig vakkkert, men lar seg vel neppe gjennomfre? Vel, hvem skal ha bevisbyrden for det? S lenge ingen politisk bevegelse er dannet, kan eliten og salariatet si det er umulig. Slik datidens establishment sa det var umulig p 1800-tallet, da rebellene nsket frti timers uke og arbeidervernlover.

Boka foreligger enda ikke p norsk, les om den svenske utgaven hos Trolltekst.

G TIL FORSIDEN MED FLERE BKER